Geodata | Klimautfordringen krever tøffere utbyggingsbeslutninger

Klimautfordringen krever tøffere utbyggingsbeslutninger

Mens pandemien fortsatt raser, så kan det se ut som om verdens utfordringer knyttet til klimaendringer har kommet i bakgrunnen. Det er et problem, for fremover må vi ha bedre data og tøffere utbyggingsbeslutninger for å håndtere følgene.

Publisert: 08. feb. 2021 , i Teknologi

Dessverre er det slik at året 2020 var det varmeste noensinne og den negative trenden som er bygget opp over mange år med økende temperatur stoppes ikke uten videre av en pandemi. Konsekvensen av høyere temperaturer er mer ekstremvær med dertil tilhørende skader i samfunnet i form av flom, overvann og leirskred. Som samfunn må vi sørge for å redusere risikoen for at dette fører til skader på mennesker og verdier. Det gjør vi gjennom riktig planlegging og beslutninger vi tar ved bygging av ny infrastruktur og boliger. Ikke minst må vi sørge for å sikre det som allerede er bygget og hjemmene til innbyggerne våre for det som kan komme. En viktig bidragsyter til dette er klimarisikodata.

Innlegget stod først på trykk i Kommunal Rapport

Vi trenger ferskere klimarisikodata

Klimarisikodata er geografiske data som beskriver egenskaper ved et sted i form av en adresse, eiendom eller område som er relaterte til klimarisiko. Disse egenskapene kan for eksempel være Intensitet-, Varighet- og Frekvensdata (IVF) for nedbør og vind, eller en sannsynlighetsscore for at det samles overvann eller kan oppstå et kvikkleireskred ved en eiendom.

Økonomien vår og samfunnet vårt blir stadig mer avhengig av data, men skal data tilføre verdi – i dette tilfelle klimarisikodata, er man avhengig av at de er oppdaterte og at de har en nøyaktighet som gjør at de kan benyttes til å legge gode planer og ta riktige beslutninger som kan redde liv og verdier. Risikoklassifiseringer av flomsoner eller kvikkleireområder som ble kartlagt for kanskje 15 år siden og hvor det i ettertid er gjort store inngrep i området i form av endring av vegetasjon og bygging av ny infrastruktur kan risikoen ha endret seg betraktelig. IVF-data for nedbør kan for eksempel ha en for grov inndeling (12kmx12km) for norske dalfører hvor det kan være store lokale variasjoner som gjør at de har liten verdi i risikovurderinger.

Vi har mye klimarisikodata i Norge, men det vil være svært viktig at vi i årene fremover investerer i å både øke detaljeringsgraden og “ferskheten” på disse dataene.


Fremtiden krever tøffere beslutninger rundt utbygging

Å forutse nøyaktig hvor og når et leirskred, eller skader som følge av overvann vil oppstå er en tilnærmet umulig oppgave. Samtidig er det fullt mulig gjennom bruk av klimarisikodata å identifisere de områdene som har betydelig høyere sannsynlighet for at det oppstår uønskede hendelser. Basert på dette kan man forebygge at liv og verdier går tapt, enten gjennom å la være å bygge ut området, eller å iverksette tiltak som reduserer sannsynligheten. Veldig mange nordmenn har i dag hjemmet sitt i områder vi vet har høyere risiko for klimarelaterte hendelser.

Spørsmålet er om vi som enkeltmennesker og samfunn klarer å ta inn over oss de faktaene som klimarisikodata gir oss – og ta den tunge beslutningen det er å si nei til en utbygging, eller gjøre det som skal til for å sikre områder hvor det allerede er bygd.

Mer om klimarisikodata og andre data vi tilbyr.

Snakk med oss om klimarisikodata, send en melding så tar vi kontakt:

.

For teknisk support, gå til våre supportsider.