Geodata | Hvorfor er VGs koronainformasjon så bra og hvorfor har…

Hvorfor er VGs koronainformasjon så bra og hvorfor har dashboards fra Esri blitt så populære for å formidle koronatall?

I en uoversiktlig situasjon trenger vi oversiktlig informasjon. Visualiseringen av geografiske data har vist seg å være sentralt for å rapportere en verdensomspennende epidemi.

Publisert: 18. nov. 2020, i Teknologi

Geografiske data er data som hører hjemme et sted. Alle smittetilfeller hører hjemme et sted og dermed er de geografiske data. Da Covid-19 ble et tema ikke bare for Kina, men resten av verden var det mange både nyhetskilder og nysgjerrige ellers som fikk tallene sine fra dette dashboardet fra forskningssykehuset Johns Hopkins i USA. Dashboardet har nå millioner av visninger. Vi ser at flere land og områder bruker samme verktøy for å rapportere, blant annet Oslo kommune med dette dashboardet som refereres til i flere medier når dagens Oslo-tall blir nyhetssaker.

I Norge er det VG som sitter på gullstandarden med glimrende visualiseringer kommune for kommune og de mest oppdaterte tallene.

Hva er egentlig forskjellen på det VG leverer og de omtalte dashboardene fra Esri og hvorfor har disse blitt så viktige under denne pandemien?

Smittetilfeller blir til tall som blir til kart og grafer

Det er ikke så komplisert egentlig. Det handler om behovet vi har for å få de viktige og riktige tallene tilgjengelige, raskt og enkelt. Tallene i dette tilfellet er smittetilfeller som alle oppstår et sted (geografisk komponent). Til disse knyttes faktorer som alder og kjønn og i noen tilfeller mer informasjon. Tallene kunne selvsagt vært presentert i en liste, men den ville bli lang og vanskelig å forholde seg til. Derfor velger man å presentere tallene i form av kart, for eksempel med farger på soner, som på bildet.

På samme måte presenteres utviklingen av smittetallene gjerne i form av grafer, som her fra VGs oversikt per 18.11.20:

Utforsker du dashboardene eller VGs oversikt finner du flere varianter av de samme visualiseringene. Alle gir innsikt på ulik måte eller gir ny innsikt ved at andre tall knyttes sammen. Summen av dette er at presentasjoner av tall og data gir enkel og rask oversikt uten noen form for bakgrunnskunnskap.

Hvordan lages slike visualiseringer og dashboards?

Dashboards er selvsagt ikke noe nytt i seg selv, heller ikke visualiseringene jeg viser til over. Utgangspunktet er en datakilde, for eksempel et API eller en kilde du spesifikt har fått tilgang til. Noen ganger er det flere datakilder og man knar kanskje tallene litt før man presenterer dem ut. Litt av grunnen til at dashboard fra Esri (Geodata leverer programvare fra Esri) er blitt så sentrale i denne pandemien er rett og slett at det er en programvarekompetent tilrettelagt for å fremstille geografiske data. Ved å koble på riktige data, kan man enkelt og uten særlig forkunnskap opprette et dashboard som viser de tingene man ønsker.

Vi holdt et webinar i vår der du kan se hvordan dette virker.

VG har egne redaksjonelle utviklere og har selv utviklet de ulike visualiseringene de benytter. Tallene henter de automatisk fra FHIs register (MSIS). Å utvikle dashboards og visualiseringer selv gir mer rom for å fremstille disse i redaksjonelle saker, tilpasse designet og lage andre typer visualiseringer enn et ut-av-boksen-løsning gir mulighet for.

Vi skrev tidligere om Helse Midt-Norge som bruker tall og dashboards for å kunne forutsi smitteutviklingen, et ledd i beredskapsarbeidet. Dashboards brukes altså til mer enn rapportering av faktiske tall, de kan også brukes for å gjøre enkle analyser eller fremgangsberegninger.

.