Tilgang til data

Det er så uendelig mye data vi kan få tilgang til og putte inn i kart, både store data og mindre. Det er her nøkkelen ligger i å skape et konkurransefortrinn. Blant det aller heiteste nå finner vi crowdsourcet data eller hobbydata og kobling av slik data mot eksisterende systemer. Som du kan se her hvor vi har tatt data fra appen Strava og sammenlignet med Oslo kommunes planer for sykkelveier. Veldig interessant nå er også mulighet til å hente ut radardata fra jorden fra satelitten Sentinel-1 slik Norges geologiske undersøkselser har gjort. Norsk Romfartssenter er blant de første i Europa som gjør disse dataene tilgjengelig.

Sanntidsdata kommer for fullt og nå kan vi også koble fysiske data fra tingene våre på internett inn i kartet. Det er lett å tenke seg spennende sammenhenger vi kan oppdage når disse dataene kobles sammen med en geografisk komponent.

Analyse og maskinlæring

Denne tilgangen til enorme mengder data leder oss raskt over til analysesporet. Som trend er det en logisk følge av tilgang til data og ikke minst muligheten dagens maskinkapasitet og skylagring gir oss til å prosessere og analysere store mengder data.

Et viktig signal om denne trenden for 2017 er Esris lansering av Insights. Esri er verdensledende leverandør av programvare for geografisk informasjon og dermed en viktig premissleverandør. Med Insights leverer de et tilgjengelig og brukervennlig analyseverktøy som helt klart vil bli retningsgivende i tiden fremover. Virksomhetsstyring ved hjelp av geografiske data kan veldig enkelt bli tilgjengelig for selv de minste firmaene, viljen til å bruke analyse til å se sammenhenger vil være et stort konkurransefortrinn i mange bransjer.

Den siste spennende trenden på analysefeltet er maskinlæring eller AI. Eksemplene er foreløpig få, men vi tror denne teknologien vil innta geografifeltet i 2017. Med maskinlæring får vi muligheten til å oppdage sammenhenger vi selv ikke ville sett eller kommet på å se etter. Kombinasjonen prosessorkraft, avanserte algoritmer og enorme datasett gir oss denne muligheten.

Smartere byer bygget på geografiske data

Smartere byer og kommuner er avgjørende for å løse utfordringer rundt klima og befolkningsvekst for å nevne noe. I Norge vokser byene raskt og vi sliter med å bygge ut i like stor fart. Samtidig er en forutsetning for å redusere utslipp av CO2 at mye av veksten må skje ved endringer i den allerede bygde byen.

Løsningen er å bygge gode byrom der folk vil bo, effektive transportssystemer og å utnytte nærområdets mulige tilbud best mulig. Grønne områder tilknyttet byen er en viktig trivselsfaktor. Løsningen ligger i god byplanlegging som bygger på fakta. Fakta får du gjennom kobling av befolkningsdata, transportdata, sanntidsdata, data om naturområder osv osv. mot geografiske data. Det er da du ser de sammenhengene du trenger for å ta de riktige beslutningene for å bygge en smartere by. Vi har sett gode tiltak og tendenser på dette feltet i 2016 og det er ingen tvil om at fokuset på smartere byer vil fortsette inn i 2017.