Vi lever i en geografisk tidsalder. Aldri før har vi hatt så mye geografisk data og informasjon rundt oss og aldri før har vi hatt så mye kunnskap om omgivelsene våre som nå. Samtidig preger klimaendringer hverdagen til mennesker over hele verden.

Den digitale verden er en viktig del av arbeidet med å bidra til en bærekraftig utvikling. Geografiske data, kart, visualiseringer, GIS har i flere tiår vært viktige komponenter for å forstå verden rundt oss. Lag på lag med informasjon legges oppå hverandre og vi ser mønstre og sammenhenger som gir oss viktige beslutningsgrunnlag.

Nå må vi for alvor bruke denne teknologien for å nå målene.

Nylig lanserte regjeringen en nasjonal geodatastrategi – et hjelpemiddel for de ulike sektorene til å se og utnytte mulighetene geografiske data gir på tvers av sektorene. Strategien peker FNs ekspertkomite for geografisk informasjon (UN-GGIM) som understreker betydningen av et godt geografisk kunnskapsgrunnlag for å nå FNs bærekraftmål.

Hvor har mennesker lengst vei til skole og helsetjenester? Hvor er tilgangen til rent vann for dårlig? Hvilket geografisk mønster gir levekårsundersøkelser som gjennomføres når de kobles med demografidata? Hva er sammenhengene mellom store sykdomsutbrudd og er de kanskje koblet til nærhet til industrier som slipper ut giftig avfall?

I Zürich i Sveits holder Crowther Lab til – en liten forskningsgruppe som driver med økologisk forskning på hvordan vi kan forstå og motvirke globale klimaendringer og tap av biologisk mangfold. I dette arbeidet er naturligvis geografiske data viktig.

Drar vi videre til Geneve, finner vi hovedsetet for FNs satellittprogram, UNOSAT. Her bruker de satellittbilder for å gi oversikter og analyser for FN og andre eksperter ved f.eks. store migrasjoner eller ved naturkatastrofer.

Men bidragene må også komme her hjemme. FNs bærekraftmål er universelle. Det betyr at de gjelder oss alle, også ute i norske kommuner.

Nye Asker kommuner bruker bærekraftsmålene som rammeverk for etablering av en ny storkommune. Bergen kommune skal bli fossilfri i 2030. Hvilken rolle spiller geografiske data i dette arbeidet?

Det er åpenbart at flere bærekraftsmålene er knyttet til geografisk og stedfestet informasjon og data – regjeringens geodatastrategi understreker dette. I Geodata jobber vi med geografiske data, teknologi og kart. Vår jobb er å få kartene i tale, la dem fortelle noe om hvordan det står til i dag og hvordan framtiden kan bli.

Lyst til å bli klokere på dette feltet? Bli med på GeoTek.