Smart og bærekraftig?

Teknologiske miljøer og aktører ønsker å løse problemstillinger og utfordringer for landets innbyggere på en smart måte. Et interessant perspektiv er at flere peker på at de nye løsningene må knyttes opp mot å nå FNs 17 bærekraftsmål.

Publisert: 18. jan. 2018 , i Inspirasjon

FNs bærekraftsmål er en felles plan for alle verdens land for hvordan vi kan utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Vi skal ta vare på behovene til mennesker som lever i dag, uten å ødelegge framtidige generasjoners muligheter til å dekke sine.

Klima og miljø, økonomi og sosiale forhold er bærende elementer, og de 17 målene skal fungere som en felles global retning for land, næringsliv og sivilsamfunn.

Bærekraft i sentrum

Flere miljøer peker på at dette må være grunnlaget for fremtidens teknologi, tjenester og løsninger. Nye Asker kommuner skal tufte den nye kommunen på bærekraftmålene. - En hel verden jobber med bærekraftmålene nå og det begynner med den enkelte, kommuner og det lokale, sa Lene Conradi, ordfører i Asker kommune tidligere i år. Det siste intitiativet vi har sett, er Trigger X-satsingen «Folk», som inviterer til digital «Oslodugnad». Trigger-sjef, Preben Carlsen, sier at løsningene skal være ekte problemer og utfordringer for befolkningen, og kunne knyttes opp mot FNs 17 bærekraftsmål.

Geografiske data avgjørende for å nå målene

Det er åpenbart at flere bærekraftsmålene er knyttet til geografisk og stedfestet informasjon og data. For oss som jobber med geografiske data hver dag er dette veldig spennende og mulighetene er mange – nær sagt uendelige. Med geografisk informasjon kan vi forutse, kartlegge, visualisere, beregne både menneskelig aktivitet og hendelser på jorda og iverksette tiltak basert på analyser av store mengder data.

Vi kan avdekke hvilke områder som vil oppleve problemer innenfor de tre dimensjonen klima og miljø, økonomiske- og sosiale forhold: Hvor har mennesker lengst vei til skole og helsetjenester? Hvor er tilgangen til rent vann for dårlig? Hvilket geografisk mønster gir levekårsundersøkelser som gjennomføres når de kobles med demografidata? Hva er sammenhengene mellom store sykdomsutbrudd og er de kanskje koblet til nærhet til industrier som slipper ut giftig avfall?

Bare tenk hva vi kan gjøre med de enorme mengdene satellittdata som samles inn hver dag og som alle kan bruke gjennom Copernicus-programmet i EU!

Teknologiske miljøer og aktører ønsker å løse problemstillinger og utfordringer for landets innbyggere på en smart måte. Et interessant perspektiv er at flere peker på at de nye løsningene må knyttes opp mot å nå FNs 17 bærekraftsmål.

– Tenk hva vi kan få til!

Geografiske informasjonssystemer (GIS) kobler sammen datamaskiner, programvare og mengder med data og håndterer, analyserer og visualiserer informasjon med geografiske referanser for oss. Dermed gir GIS beslutningstakere et kraftig verktøy som gir perspektiver, innsikt og får frem mønster og sammenhenger og vi ellers ikke ser og som gir et godt grunnlag for målrettede tiltak.

Norge var ett av de første landene i verden som rapporterer på bærekraftsmålene til FN. Sommeren 2016 la statsminister Erna Solberg fram hvordan Norge planlegger å gjøre dette – både ute og her hjemme.

I motsetning til tusenårsmålene, som var fokusert på de såkalte utviklingslandene, er bærekraftsmålene universelle. Både og FN og flere indekser viser at Norge ligger langt framme i å oppfylle målene. Likevel er det flere punkter vi må jobbe med her hjemme.

Vi heier på de som gjør dette til føringer for hvordan vi tenker og hvordan vi jobber med teknologi, tjenester og løsninger i norske kommuner og byer - og vi tror bruk av geografiske data er en viktig del av løsningen.